Anne [på] Gate ( - )

Gift med Ole Pedersøn ( - ca 1661).

Barn:

• Peder Olsøn (ca 1646 - ca 1718)
• Henrik Olsøn (ca 1648 - )
• Torbjørn Olsøn ( - )
• Kirsten Olsdatter ( - )
• Margrete Olsdatter ( - )
• Anne Olsdatter ( - )
• Søren Olsøn ( - )

Biografi

Anne er nevnt som bruker av Gate i Rygge fra 1661 til 1685.

Se også Gate.

Referanser

I Rygge bygdebok er han nevnt med følgende:

Ole Pedersen Gate, d. før 1664. Ole Gate var g.m. Anne, som brukte gården 1664 og var postbonde. Barn: Peder Olsen, f. ca 1646, senere eier. Henrik Olsen, f. ca 1648, eide ½ skpd tg i Rør nrd sammen med Peder 1680. Torbjørn Olsen var postbonde 1672 og fritatt for arbeidspenger. Kirsten Olsdatter, g.m Christoffer Erlandsen. Margrete Olsdatter, g.m Christoffer Fresjer. Anne Olsdatter, g.m Ole Mikkelsen Roer østre. Søren Olsen, på Roer østre 1661, på Opstad 1669, g.m Barbara Arnesdatter Bjølsen.
Anne Gate og sønnene Torbjørn, Peder og Henrik var vitner november 1674 i sak mot løytnant Knoph på Gipsen. Ole Pedersen Gates arvinger fikk skjøte på 12 lispund skyld i Kubberød på Jeløy med bygsel og odel av Anders Bildt, datert Torsø 12. november 1680. Imidlertid hadde fogden i 1678 gitt Søren Jørgensen bygselbrev på 12 lispund, dvs 2 lispund mer enn han hadde rett til. 29. juni 1681 var alle Ole Gates arvinger innstevnet av Iver Nilsen og Eilert Mogensen, som 4. juli møtte med fullmektig Søren Jørgensen fra Moss. Gatefolket viste sitt adkomstbrev, mens Søren Jørgensen refererte til 6 manns-dom, datert Vik i Skjeberg 10. juli 1674 og overhoffrettsdom 7. februar 1672. Ingen av disse domsaktene sees bevart. Arvingene tilbød forgjeves 13 rd for 10 lispund, som Nils Brod i Såner hadde solgt uten tilbud til dem som rette odelsmenn. Kjennelse ble avsagt for at sitantene og Gate-folket skulle dele avgrøden inneværende år og dele saksomkostningenr. 6. august 1681 fikk Ole Pedersen Gates 4 sønner og 3 svigersønner skjøte på 2 lispund salt i Kubberød, Jeløy, fra Anders Lauritsen Rør i Vestby, Rasmus Olsen Solberg nordre i Ås og Ole Nilsen Smedsrød i Vestby "på hustruers og stedatters vegne". 15. september samme år lot Gate-folket stevne motparten. Nils Brod opplyste at han på sin værbrors vegne hadde solgt ½ skpd salt uten bygsel. 24. november ble odelsmennene på Gate tilkjent 24 rd til reparasjon av Kubberød fehus og stuebygning. Motparten apelerte til lagmannen i Fredrikstad, som 17. oktober 1681 avsa dom for at sitantene skulle ha det høyet Gate-folket hadde avlet på Kubberød, og disse hadde å fravike gården før jul. Anne brukte Gate fremdeles i 1685 og fikk avslag i jordebokens rettigheter med 3 rd 2 ort fordi hun førte posten og "for gårdens ringhets skyld".

I "Familier på det gamle Moss" er hun omtalt med følgende:

Som nevnt ble Christopher Erlandsen gift med Kirsten Olsdatter. Hennes foreldre er Ole Pedersen, leilending på gården Gate i Rygge, og hans kone Anne. Den sistes herkomst er ukjent.
Gården Gate hadde siden reformasjonen vært i Kongens eie, men ble av Christian IV ved makeskifte overdradd til Hannibal Sehested. I 1651 ble Sehesteds godser inndradd under Kronen, og derpå overlatt til kongens kreditorer de hollandske brødre Marselis. Ved opprettelsen av det norske postvesen i 1646 ble Gate antatt som postgård, den lå beleilig til på ruten mellom København og Christiania. Gate var en fullgård, altså relativt stor, den fødde i 1683 3 hester, 10 storfe og 6 sauer, samt hadde skog til gjerdefang og brenneved. Postbønderne hadde ingen direkte betaling for sitt besvær med postføringen, men derimot visse lettelser i beskatningen. Ole Pedersens herkomst er usikker. Han bygslet gården Gate i 1638. Ved koppskatten i 1645 oppgis han å være gift, og han hadde da sin far i huset. Hvem denne far er fremgår ikke av noen eksisterende dokumenter. Det er imidlertid på det rene at Ole var odelsberettiget til gården Kubberød på Jeløen, hvor en Peder sees å ha betalt skatt for årene 1611-1630.
Ole Pedersen ble i slutten av 1640-årene oppsagt av stattholder Sehesteds fogd til fravikelse av gården Gate. Begrunnelsen var at han efter å være blitt postbonde hadde opphørt å kjøre noe ved for fogden. Ole innanket i 1651 oppsigelsen for den under Helgerød tidligere nevnte kongelige kommisjon, og påberopte seg de privilegier han hadde fått som postbonde. Kommisjonens avgjørelse er ikke kjent direkte, men Ole ble i hvert fall sittende på gården. I sin klage henviser han bl.a. til at han har 8 små barn. Bare 7 av disse er kjente. Ole Pedersen var for øvrig lagrettemann. Han er død før 1661. Dette år oppføres henholdsvis han selv og konen i to forskjellige dokumenter som oppsitter på Gate.
Den eldste sønn, Peder, som i 1666 oppgis å være 20 år, ble eier av Gate. Han var likeledes eier av en part i Nordre Rør. Muligens var dette en morsarv. Den andre sønn, Henrik, oppgis i 1666 å være 18 år. Også han eiet en part i Nordre Rør, og bodde der. Den tredje sønn, Søren, ble gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen og bodde på Opstad. Den fjerde sønn, Torbjørn, ble gift med Margrethe Lauritzdatter. Han var postbonde på Gate. Den eldste datter, Kirsten, ble gift med Christopher Erlandsen på Moss. Den andre, Margrethe, ble gift med Christopher Fresser, lensmann i Rygge. Den tredje og yngste datter, Anne, ble gift med Ole Mikkelsen på Østre Rør. Se nærmere i Rygge bygdebok.
Omkring 1680 reiste Ole Pedersens arvinger odelssak om retten til gården Kubberød på Jeløen. Begrunnelsen for odelskravet fremgår ikke av rettsprotokollen.

Hendelser